Autentisk og ekte
Bevart med kjærlighet
I Bekken er stemningen fra 1855 bevart i hver krik og krok. Takket være et målrettet arbeid med å ta vare på detaljene, får historien leve videre til glede for alle våre gjester.
En gave til fremtiden
Da Bekken skulle rehabiliteres, fantes det bare én måte å gjøre det på: med respekt for huset slik det en gang ble bygget. Arbeidet fulgte antikvariske retningslinjer, der hovedprinsippet er å reparere fremfor å rive, og bevare fremfor å bytte ut. Originale materialer ble restaurert, og fargeundersøkelser avdekket hvilke farger som opprinnelig prydet veggene.
I dag fremstår Bekken slik det så ut i 1855. Det rosa rommet i andre etasje ble bare malt én gang og slik er det fortsatt. Den karakteristiske blåfargen i stua, valgt av Kristian Kristoffersen på 1800-tallet da blått var tidens statussymbol, lyser fortsatt mot deg når du kommer inn. Svalgangen bærer sine originale overflater. Speildøren i andre etasje henger der den alltid har hengt.
Over 300 år med liv og historie
Bekken har stått her siden 1700-tallet. Gjennom generasjoner har vegger og gulv huset mennesker som har sovet, spist og lagt ned utallige arbeidstimer her.
Blå stuer og statussymboler
Kristian Kristoffersen, født på Bekken på julaften i 1835, jobbet sammen med brødrene sine på Atlungstad Brenneri. Med egne penger sørget Kristian for å modernisere huset i tråd med sin nye velstand.
Det var han som malte stua blå – tidens store statussymbol – og satte inn den elegante speildøren i andre etasje som fortsatt preger huset i dag.
Menneskene på gården under 1940-tallet
I oktober 1942 flyttet Sverre Alfsen inn med familien sin. Han hadde nettopp begynt som sveisemester hos Johan Spangberg på Sveen, og boligen fulgte med jobben. Mens kona Malfrid bidro på gården med potetplukking og tresking, vokste barna Jens Olav og Anne Marie opp i husets første etasje.
I andre etasje bodde Oline «Bekka» Knudsen, en tidligere budeie på Sveen som hadde funnet sitt hjem her. Hun levde alene i sin etasje frem til hun gikk bort rundt 1950.
Nye kapitler og nattero
I januar 1961 giftet datteren i huset, Anne Marie, seg med Knut. Samme sommer ble deres barn født, og den lille familien tilbrakte barnets første 13 måneder på Bekken. I 1962 bygde de sitt eget hus og forlot barndomshjemmet.
Familien Johansen fulgte etter dem og ble boende helt frem til 1976. Etter dette sto huset tomt i nesten 50 år.
Nå har huset våknet til liv igjen, nyoppusset og klart for å ta imot nye gjester og skape nye minner.
