Opplevelsen starter når du har passert Stange sentrum på vei fra E6. Kanskje har du gjort en liten stop hos Trygve Brovold, men høyst sannsynlig kjører du gjennom sentrum og videre mot Vestbygda.
Der bebyggelsen slutter åpner landskapet seg. På vei opp bakken mot Lahlumshøgda ser du et øyeblikk nesten bare himmel. Over toppen derimot skuer du utover det bølgende jordbrukslandskapet, Mjøsa, Helgøya og i det fjerne, inn i Totenvika og opp på Totenåsen.
Stange kirke ligger der som en hvit flekk og du vet at ved den skal du følge veien videre mot Hamar. Men du vet også at tar du til venstre i dette krysset kommer du den økologiske gården Alm østre som har eget gårdsutsalg. Greit å vite når du skal ut å sykle neste dag, for Alm østre er viden kjent. Et par steinkast fra kirken ligger også et annet gårdsutsalg, Fredheim. Fint å legge inn på den samme turen.
Men nå er det de eldgamle storgårdene du strekker hals etter, slik som den gamle kongsgården Huseby, deretter praktgården Staur, Saxlund som ligger helt uti veien og etter hvert Ringnes og den staselige Atlungstad[1].
Du fortsetter rett frem og passerer snart Hexvold. Gården kjenner du kanskje ikke, men regnbuerøttene i butikken har du lagt merke til. Det er her de kommer fra.
Etter noen hundre meter skal du til venstre mot Atlungstad brenneri. Og ganske snart er du i krysset der veien svinger krapt og fører nordover mot Hamar.
Det er nå du skal ha øynene med deg. Senk farten og se til venstre når du kjører. Til høyre etter brua ser du et golfanlegg, men til venstre? Straks øyner du et gult og et mindre rødt hus i et tun ute på jordet. Det ligger der og tipper på åkerkammen ved siden av Fjetrebekken som kaster seg utfor de siste meterne mot Mjøsa. Det er den som en gang ga gården et navn og et utkomme (bekkekvern). Det er hit du skal. Det er dette som er Bekken.
Alleen på Sveen reiser seg som en hanekam i landskapet og i enden ser du tunet på gården. Du tar til venstre og kjører ned den. Kjør sakte, om våren er løvkronene friske i grønnfargen, om høsten rødmer trærne før snøen i desember legger seg som bomullsvatt på de svarte grenene. Men du skal se alleen når den er rimet ned av frost i november! Da er det som om den har kledd seg i en sølvgrå pels.
[1] Ideelt sett burde du vi ha avtale med Atlungstad gård om at de kjøre ned alleen deres, over tunet og videre på den gamle gårdsveien mot Atlungstad brenneri. Gjør de det, ser de ikke bare den praktfulle hovedbygningen, men også golfere som spiller på de tidligere jordene.
